BERGGYLTA-Labrus bergylta
            Berggylta tilhører leppefiskene og er i slekt med for fisk som bergnebb og blåstål/rødnebb. Mange steder kalles berggylta for bergsugge, eller bare sugge. Som de andre leppefiskene har den et kraftig munnparti som den bruker til å knuse skjell og annen mat med. Om sommeren gleder den store og små med sin fargeprakt, denne fisken hører sommerferie og finværet til. Den kan bli over 3kg men vanlig størrelse ligger på 0.3-1.0kg. Den trives best i varmt vann og blir mindre vanlig nord for Hordaland.

Den holder seg mest i tarebeltet men kan også fanges på bunn med mye stein. De større gyltene treffes oftest der det er friskt hav, men den finnes fra de ytterste svabergene til de innerste fjordene. Jeg har sett fin berggylte på over 1kg stå i osen på en lakseelv! Den er god på smak, men har utrolig mange bein, mange bruker den derfor i suppe, noe den egner seg svært godt til. Disse benene er kanskje en av årsakene til at ikke flere fisker berggylte.

KRAFTKLUMP!

         Berggylta er en utrolig flott sportsfisk -den kombinerer tyngden til en torsk og rykket til en makrell , og svært få fisker matcher det første rykket…. Første gang jeg fikk en skikkelig gylte raste tanker om all verdens merkelige fisk rundt i hodet før jeg fikk den på land. For en kraft i denne forholdsvis beskjedne fisken, den drar, den sliter, den rykker, den stikker hodet i taren, den gjør alt den kan for å unngå å havne på land. Med en gang fisken er på starter kampen -kampen for å holde gylta ute av taren. Kommer den seg først inn der er sjansene for fangst små, taren er nemlig gyltas rike! Eneste sjansen da , hvis ikke snøret er sterkt er å slakke og håpe fisken går ut av seg selv. Hver fisk er en utfordring , fordi gylta er velsignet fra naturens side med en strikkmotor som overrasker hver gang den drar ut. Du vil ikke bli skuffet med berggylte som motstander.

HVORDAN FISKE BERGGYLTE?

            På sørlandet brukte de tidligere mye lange stenger med hestetagl etter gylta ,en fiskemetode som noen heldigvis holder i hevd- om enn med nye materialer. Allikevel er nok de fleste  mer enn godt nok dekket ned standard haspelutstyr. Stanga bør ikke være for tynn da gylta ofte går rett ned langs bratte bergvegger i sjøen. Det er også en fordel med en lang stang , gjerne såpass som 2,75-3,25  m , husk også at en ofte må løfte fisken endel ved svabergfiske . Snella bør være solid, og ha sene med tykkelse 0.30-0.35. Selv om senevalget muligens synes noe overdrevet når en tenker på gyltas størrelse forstår du fort hvorfor den må være såpass. Det første utraset er svært kraftfullt , og stopper du ikke det forsvinner ofte gylta i taren eller inn i huler i berget. Senen er også utsatt for mye mekanisk slitasje mens en fisker , så tynne sener mister snart evnen til å holde på fisk. Dessuten er sjansen til å få fin torsk og lyr alltid til stede.

Selv om gylta tar små sluk og opphengere er det agnfiske som er  absolutt mest effektivt. Gylta spiser skjell, krabber og smådyr den får tak i der den svømmer inn og ut mellom tang og tare. Det vanligste agnet er nok reker, blåskjell og strandsnegler . Jeg bruker mest reker, av sneglene fortrekker jeg albueskjell. Det sitter svært godt på kroken og virker å tiltrekke gylta vel så bra som strandsnegle. Blåskjell er et meget godt agn, men det sitter løst på kroken og bør surres-det bør for så vidt alt agn da det sparer tid på agnbytte. Reke er summa-summarum det beste agnet. Reke sitter godt på kroken, det er lett tilgjengelig og ikke minst, kjøper du den fersk har du deilig niste også! Vær ikke redd for å lage en liten klase eller agn-cocktail, gylta liker en skikkelig munnfull.

Jeg foretrekker en rett krok, men de fleste vanlige agnkroker er fullt brukbare, man må bare tilpasse tilslaget etter kroktype. Sirkelkrok fungerer også bra, og letter ofte jobben med avkroking. Kroken må ikke være for tynn i godset, da det fort blir et og annet bunnapp i dette fisket. Størrelsen blir en smakssak.  Noen liker godt å bruke dupp fordi de da ser når fisken tar , tackelet blir da som for vanlig meitefiske . Jeg bruker aldri dupp , både fordi jeg liker å føre agnet med snøret og fordi det fort kan gjøre fisketuren dyrere. Det er uansett lurt å bruke noe tynnere sene til fortommen . Søkket kan plasseres både ovenfor og nedenfor agnet men jeg liker best å ha det nederst , da jeg innbiller meg at dette gir meg mer kontroll over nappene . Søkket kan være alt fra 5 til 50gram, avpass etter forholdene . Avstand mellom søkke og krok avpasses etter forholdene , er det mye tare og bølger er 30-40cm passe , noe over 0.5 m hvis forholdene er rolige. Gylta er ikke lettskremt!

Jeg bruker noen perler som attraktorer over agnet, og tror at dette  gjør fisket mer effektivt.  Agnet skal gå i tarekanten eller langs bunnen, setter du fast i blant er det et tegn på at du fisker riktig. Steder  med endel bølger og skum er ofte gode plasser selv om de er vanskelige å fiske. Kjenner du noen napp i snøret, gi slakk, vent i to sekunder og gi et kraftig tilslag. Er det gylte kjenner du det rimelig fort-den kan ikke forveksles med småtorsk eller lyr. Når gylta har tatt er det om å gjøre å stoppe dykkene inn i taren eller mellom steiner.

Kampen er ofte kort, rett og slett fordi du må ha utstyr sterkt nok til å stoppe utrasene. Landingen er ofte vanskelig så her er kompis systemet så absolutt å foretrekke. En langskaftet håv er god å ha når fisken skal opp på glatte svaberg. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen og å være svært forsiktig så man ikke får et uønsket møte med det våte element. Uansett bør man alltid være to på svabergfiske, det er jo dessuten mye mer trivelig i sommervarmen!

STORE SUGGER

         Jeg har fått gylte mange steder, men når jeg skal på jakt etter fin gylte fisker jeg på vest Karmøy. Flotte svaberg med passelige bølger og dybder finns det mange steder på Karmøy. Det var en ren tilfeldighet at vi begynte å fiske gylte, men etter den første gangen har det blitt mange turer. Berggylta er blitt en av mine favorittfisker faktisk!

Slik fikk jeg min foreløpig største sugge:

Det var en vanlig gyltedag på Karmøy, sol , bris og ca 15 grader. Bedre kan en vel knapt ha det på fisketur! Vi dro fisk med jevne mellomrom , selv om vi satt bare 2m fra hverandre i en båt som lå ved kai. Jeg kaster  agnet(reke) et stykke utover , lar det synke en stund før jeg begynner å nappe det innover. Kjenner noen forsiktige napp og gir litt løstøm….vente…vente ….TILSLAG! Et kraftig motrykk sender stangtuppen nedover mens snøret skjærer skrått nedover i vannet. Heldigvis gikk gylta ikke rett inn i taren så jeg har ennå en sjanse , men da må gylta opp fort , her gjelder det å være kontant – med alt det tauverket som er her er uttrøtting en luksus jeg ikke har råd til. Med kompisen allerede klar med håven er det bare å kjøre på , med et brutalt drag som setter stang og sene på en hard prøve drar jeg gylta brutalt til overflaten . Selvfølgelig surrer den seg i noen tau, men med rask håving er fisken sikret -1.84kg og ny pers. Fisken var kroket pent i leppa og etter veiing og fotografering ble den sluppet ut igjen , hvor den sikkert ergrer seg grønn ennå.

De største gyltene er ikke lette å finne, men dukker opp en gang iblant. Norgesrekorden er på hele 3.2kg, satt i 1974 på Hvaler. Gylte over 1kg er pen fisk, og fisk over 1.7kg er sjeldne og bør absolutt settes ut igjen. Kanskje er den over 20år gammel….

Gyltefiske er morsomt! Noe av det beste er kanskje at den er varmekjær slik at når det er over 20 grader og alt annet bare går og sturer langs bunn er gylta i toppslag! Den er i full aktivitet langt utover høsten og toppsesongen er gjerne sensommer og ut oktober-men den tar på litt dypere vann på vinterstid også!

Skitt fiske!